Huskirker

Bibelen beskriver at den første kristne kirken møttes i hjemmene. Der kom de ansikt til ansikt med hverandre og delte ikke bare søndagene og fasadene med hverandre. De delte hverdagen, på godt og vondt. De spiste sammen, ba, samtalte, delte Guds Ord, sang til Gud og feiret nattverd. Det var nærfamilien av de kristne. På den tiden var det ingen som tenkte at kirken var et bygg eller et tidspunkt på søndagsmorgener. Kirke var ekte, levende mennesker som prøvde å følge Jesus sammen. Det er det fortsatt.

Huskirker er vår måte å prøve å beskrive dette enkle, nære Jesus-fellesskapet. «Hus» fordi det samles i hjemmene, og «kirke» fordi vi tror det er helt og fullt kirke i ordets rette betydning. Der får en dele de nære tingene i livet. Der får en komme nærme nok til å vite om og bære hverandres byrder. Der får en bekjenne synder til hverandre og be for hverandre, dele behov og støtte hverandre og kjenne at en er en del av en liten Jesus-familie der en kan vokse som disippel av Jesus.