Han kom for å sone mine skyld

Han kom for å bringe et nærvær av fred, la våre liv være preget av glede,  gi oss et sikkert håp om fremtiden og gjøre Guds kjærlighet tilgjengelig og synlig for alle folk. Alt dette kalles gjerne i teologien for at Gud ville, gjennom Messias barnet, forsone verden med seg selv. Det er ikke noe Han påtvinger oss, men en mulighet vi blir gitt. 

Fred 

Vi har lett for å tenke at fred er fravær av konflikt, men det bibelske begrepet for fred handler i mye større grad om nærvær av noe. Det hebraiske begrepet «shalom» som oversettes med fred betyr i bunn og grunn fullstendig eller hel. Tanken er at livene våre er komplekse og består av en mengde ulike komponenter. Når det ikke er i harmoni eller rett forhold mellom alle disse komponentene, da er det ufred. Å bringe fred er altså å gjøre helt eller fullstendig. Fred er å skape noe. 

Fred er altså mye mer enn fravær av konflikt. Det Jesus kom for å skape er å ta alt som er ødelagt og gjøre det helt igjen. Alt som er ufullstendig skal bli fullstendig igjen. Når du nå vet hva fred er, prøv å forestill deg en verden som regjeres av en Fredsfyrste som skal bringe fred som er uten ende. Dette er en av grunnene til at Han kom. 

Glede 

Bibelen gir oss et nye perspektiv på glede. Det er ikke en føles vi kjenner fordi omstendighetene våre tilsier at vi skal glede oss, men en glede basert på Guds løfter og kjærlighet. Noe helt annet en den «følelsesbaserte» gleden. Når Israelsfolket blir satt fri fra Egypt er noe av det første de gjør å synge av glede. På dette tidspunktet var de fortsatt i en ørken og løfteslandet var lagt borte. Likevel gledet de seg! Guds folk gleder seg ikke basert på nåsituasjonen, men basert på deres fremtid og at de tror løftene Gud har gitt dem. 

Hvis du tror at Jesus har seiret over synd og død, da bli glede både forståelig og sømmelig. Dette betyr selvsagt ikke at man skal undertrykke smerte, sorg. Paulus skriver at «vi sørger, men er alltid glade» (2Kor 6:10). 

Det at Messias fødes inn i vår verden gjør at vi kan velge å stole på løftene om at Messias kommer enda en gang. Glede er da å la seg prege av dette løftet mer enn å la omstendigheten definere hvordan man føler. Bibelsk glede er derfor et valg om å ha tillit til Guds løfter. Messias kom for å gi oss glede!  

Håp 

Bibelsk håp er gull! Det er å vente på at hele skapelsen; menneskeheten og alt annet skapt skal bli frigjort fra ondskap og død. Noen vil kalle det vi tror på for galskap. Men bibelsk håp er ikke basert på oddsene for at det skal skje, men valget om å vente på at Gud skal gi oss en fremtid som er like overraskende som at en korsfestet død mann skal komme tilbake til livet igjen. Håp er å se tilbake på den oppståtte Jesus, slik at man kan vente og se fremover med lengsel og forventning. Messias kom inn i vår verden for gi oss et sikkert håp! Det er verdt å feire og minnes. 

«Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter, 

jeg venter på hans ord. 

Min sjel venter på Herren, 

... 

Vent på Herren, Israel! 

For hos Herren er miskunn 

og kraft til å løse ut. 

Han skal løse Israel ut 

fra alle deres synder." 

(Sal 130:5-8) 

Kjærlighet 

Jesus sitt liv er et konstant uttrykk for en slik kjærlighet; praktisk og synlig beveget Jesus beveget seg alltid mot mennesker som var utenfor og som han visste ikke kunne gi tilbake. Jesus og de første etterfølgerne Hans hevdet at det var kraften ved Guds kjærlighet som ble vist oss i Jesu liv, død og oppstandelse. «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Rom 5:8) 

Messias ble altså født slik at Guds kjærlighet skulle bli synlig for oss og slik at vi kunne få del i den og erfare den (minner om at Guds kjærlighet ikke er en følelse, men et valg). Vi tror altså at i sentrum av tilværelsen finnes dette vesenet, Gud, som gir kjærlighet, og vi eksisterer for å ta imot denne kjærligheten fra Han, gjennom Jesus. Når vi har tatt imot den, så gir vi den videre til andre. Dette lille barnet er altså det første glimtet av Guds kjærlighet synliggjort for våre øyne. 

Sone min skyld 

Det er helt umulig å unngå at sentrum i evangeliet er at Jesu død er en død i vårt sted, hvor han på korset soner Guds dom og straff for vår skyld.  

Etterhvert som jeg har prøvd å fylle advent og jul med mer innhold merker jeg at det er vanskelig å gå forbi kjernen i den kristne tro. Julehøytiden er at Gud kom som menneske og hvorfor han kom er jo nettopp det vi feirer påske for å minnes. Når jeg i dag skal samles med stor-familien for å se, høre og erfare juleevangeliet enda en gang, så er det faktisk ikke stallen som setter meg i julestemning. 

Det som setter meg i julestemning er den enkle setningen: «Han kom for å sone mine skyld!» Det er på mange måter en slags julebekjennelse. Flere av oss forstår kanskje ikke helt hvorfor vi er skyldige og fortjener straff. Hvorfor trenger vi at noen soner i vårt sted? Vi har jo ikke gjort særlig mye galt! Vi vurderer ut fra eget ståsted. Den kristne tro sier helt tydelig at selv om vi ikke helt ser det selv, er vi skyldige. Du og meg er skyldige fordi vi blir skyldige hver gang vi tar Guds plass. Å ta Guds plass med tanker, ord, holdninger og valg kalles for synd. Gud har alltid vært og Han hører til i sentrum. I det jeg tenker, sier eller gjør noe som setter meg i sentrum er jeg skyldig. Så når julefreden senker seg hos deg, så la denne enkle bekjennelse få prege sinnet ditt noen minutter: «Han kom for å sone min skyld!» Si det høyt for deg selv: «Han kom for å sone min skyld!» Vi feirer jul fordi «Han kom for å sone min skyld!»  

God jul!