Bønnegryta

Nå når det nærmer seg jul, er det mange som får assosiasjoner til Frelsesarmeens julegryte. Du kan legge penger på den og dermed hjelpe noen som gruer seg til jul. Eller så kan du kjøpe ei geit til en familie i Afrika, du kan forandre liv ved å støtte brønnbygging, du kan gi ei høne eller noen kyllinger eller du kan bidra på gaveinnsamlingen under juletreet på M44. Det er liksom ikke måte på alt du kan gjøre når det nærmer seg jul! Mange er i det ekstra gavmilde hjørnet, til tross for dyre julegaver og lange ønskelister, så lommeboka ligger litt ekstra løst i lomma. Dessuten er det jo halv skatt, så hvis du bruker noen hundrelapper på deg selv også med f.eks. Enjoprodukter, så går jo det også til en god sak. Du trenger jo å ha det rent hjemme, ikke sant?

Alt dette er gode ting, viktig hverdagsgodhet som har stort livsforvandlingspotensiale i seg. Hva har du lagt i "bønnegryta" i det siste? Da mener jeg ikke bønnegryta til middag, men din egen personlige bønnegryte. Før hadde jeg en holdning om at bønnegryta mi var som Skippern´s spinatgryte; Jeg ba om styrke, så ble jeg dritsterk, liksom. Eller så var bønnegryta mi tom fordi jeg hadde slikket bunnen og ikke kom på noe å verken be eller takke for.

Det siste året har nesten vært som en ny fødsel for meg. Jeg kjenner meg født på ny, på ekte. Jeg har gått, løpt og nesten krøpet til forbønn på gudstjenester, konferanser eller i huskirker i årevis, og jeg har kjent meg så svak og sårbar og eksponert ved å gjøre det. Det siste året har jeg kjent styrken i å bli bedt for, den smakfulle marinaden som forbønn og velsignelse er, og jeg kan ikke få nok! Jeg kan liksom flere bibelvers om bønn, be så skal du få og sånn, men så har jeg liksom ikke forstått poenget.

I den modne alder av 33 år, kan jeg si at jeg endelig begynner å forstå poenget. Det er ikke svakhet som driver meg til forbønn, det er velsignelsen som ligger og venter på meg jeg vil ha! Utholdenhet, glede, fred, overbærenhet, kjærlighet, nåde, alle disse Åndens frukter som i HVERT fall har potensiale til å forandre liv. 

«La dere forvandle ved at sinnet fornyes» har blitt virkelig for meg, og det er ikke tilfeldig at det skjer akkurat nå. Jeg har begynt å ane den veldige frukten av å gi slipp, av å la Jesus fysisk BO i hjertet mitt, litt som ideen med at jeg er en avatar og at Den Hellige Ånd styrer skrittene mine. Jeg feiler og jeg faller, jeg er da bare et menneske. Men jeg vet at når jeg blir bedt for og når jeg får be for andre, legger jeg stadig nye lapper i bønnegryta både på mine og andres vegne. Herren hører selv det minste sukk, skulle han da ikke kunne høre ALT vi ber om?