Bønn - i nær relasjon med Jesus

La oss begynne med sentrum av det hele, for det er ikke til å stikke under en stol: Det begynte med Jesus. Bønn er et privilegium vi har på grunn av at Jesus gav sitt liv for å bygge bro mellom en fallen menneskehet og en Gud som elsker oss uavhengig av våre prestasjoner. Om vi gjør alt riktig og tenker at vi fortjener det, eller om ikke alt går som vi har tenkt. På tross av det vi ikke får til, eller gjør imot Han som har skapt oss står Han der med åpne armer og tar imot oss.

Med det som utgangspunkt er bønn med andre ord ikke noe vi skal få til, prestere eller fikse. Det er en gave fra Han som faktisk kjenner oss best, kjenner våre behov og ser våre daglige oppturer og nedturer.

«It's your burning love that draws me close to you!», synger bandet Jesus Loves Electro. Bønn for meg er å være der jeg har det best - i Guds nærvær. Uansett hvor jeg er, så vet jeg at Han hører meg, og at han hvisker tilbake - og noen ganger taler til meg gjennom andre. Hvor og hvordan? Hjemme, på vei til toget, mens jeg hører på lovsangsmusikk, i fellesskap, i samtale med andre, forbønn for hverandre. Noen ganger med konkrete tanker eller tungetale, andre ganger tom for ord.

Jeg opplever bønn som toveis samtale. Når jeg ber, står jeg ovenfor en Gud som tenker selv, og sier og gjør det Han selv vil. Han som deler sin kjærlighet, både for meg og kjærligheten Han har for mennesker jeg står ovenfor i forbønn eller relasjon. Han deler også gode tanker, ord og bilder på en slik måte at jeg ikke kan avskrive Hans eksistens. Som oftest er det til oppmuntring og glede, men av og til er det utfordrende. Innimellom opplever jeg også helbredelser - både fysisk og psykisk. Siste gang var i korsryggen, der både jeg og kiropraktoren min hadde konkludert med at dette ble langvarig - nå, flere år etter, er ryggen like fin.

Jesus inviterer deg inn i nær relasjon gjennom bønn.