Hva er bønn for meg?

Av og til kan bønn være å be høyt, gjerne for en situasjon eller for andre folk. Det syns jeg egentlig er ganske vanskelig. Jeg har liksom et bilde eller inntrykk på innsiden om hva jeg skal be om, men så er det så vanskelig å «trykke det ut». Men jeg har erfart at selv om jeg er misfornøyd med hvordan jeg ordlegger meg i bønn, så virker det likevel. Det er lett å glemme at det er ikke jeg som skal gjøre det rett, men det er faktisk Gud som gjør det. Og det Han gjør, er alltid perfekt.

Veldig sjelden er bønn å forme setninger i tankene mine eller be en innøvd bønn. 
Nei, som oftest er bønn flyktige tanker, bilder, fornemmelser og inntrykk som jeg sender opp til min Far. Det er befriende å slippe å måtte bruke de rette ordene og måtte artikulere seg korrekt. Han forstår hjertets innerste tanker.

Jeg må innrømme at bønnen min ofte ligner en hund som er ute på tur. Det blir mange avstikkere og turen blir mye lenger enn den behøvde. Mange ganger jeg må hente meg inn igjen og stramme meg opp for å holde fokus. Men jeg har slutta å bli mismodig når dette skjer. Tror faktisk at vår Far ønsker å være med i alle livets områder. 

Vet ikke hvordan dere har det, men min hjerne er i stand til å bekymre seg eller grue seg flere dager i strekk. Det kan være et eller annet som ligger å gnager mens jeg utfører daglige gjøremålene mine. Jeg vet også at den samme hjernen er i stand til å holde fokus på Jesus gjennom hele dagen. Den samme delen av hjernen kan jeg bruke til å ta Jesus med på råd i alle ting. Jeg er i stand til kontinuerlig å sende en tanke til Mesteren om å komme med sine løsninger på de tusener av valg jeg gjør gjennom dagen. 

Jeg må innrømme at jeg sjelden ber Fader vår. Jeg tror det er en god bønn, men for meg kan den fort bli et ritual jeg kjører gjennom og jeg får ikke med meg hva jeg egentlig ber. Men Fader vår er bygget opp på en god måte, nemlig «sandwitch-metoden». Den metoden prøver jeg å benytte meg av så ofte jeg kan. Bønnen består av «store mengder» lovprisning i starten og i slutten. I midten stikker jeg inn mine behov eller ting jeg trenger hjelp til. 

Skal nå prøve å beskrive med ord hvordan disse flyktige tankene til Gud kan høres ut, uten å ta med alle de andre tankene som skjærer ut i øst og vest.

Takk Gud for du er Kongen over alle konger. Takk for at du er stor og mektig. Du er større og mektigere enn det peanøtthjernen min kan begripe. Jeg erkjenner at du har kontrollen og oversikten her i denne verden. Jeg erkjenner at ditt Ord er gode forskrifter for meg, selv om jeg ikke alltid forstår alt. Jeg takker deg Gud for at jeg er ønsket av deg. Du har faktisk planlagt meg lenge før jeg ble unnfanget i mors liv og jeg er skapt i ditt bilde. Jeg bærer faktisk ditt avtrykk inni meg…
Takk Jesus for at du var villig til å bytte plass med meg. Du gjorde dette mulig lenge før jeg var i stand til å gjøre meg fortjent til noe som helst. Straffen som jeg hadde fortjent, den tok du på deg og din rettferdighet gav du meg. Takk for at jeg nå kan nærme meg Gud med frimodighet og være i rett stilling til Ham.
Så ber jeg om din hjelp, Gud, når jeg møter andre mennesker. Hjelp meg å møte dem med et åpent sinn og ikke med forutinntatte holdninger. Hjelp meg å være interessert i andre menneskers liv og hva som ligger på deres hjerte. Jeg ber Hellig Ånd om at du må gi meg styrke og mot til å leve dette livet slik som Gud har planlagt det. 
Jeg takker deg Hellig Ånd for at du har flyttet inn på innsiden av meg og satt ditt merke på meg. Jeg takker deg for at du vil være min trøster, lærer og åpenbare Guds ord for meg. Jeg takker deg for at du alltid vil være med meg. Jeg takker deg fordi du ønsker å rettlede meg så jeg kan se hele sannheten. Jeg erkjenner at uten deg, Hellig Ånd, er jeg sjanseløs til å klare å leve det livet jeg er satt til å leve. Jeg takker deg, Hellig Ånd, for at du visker til meg sannheter om Guds rike. 

Dette er bønn for meg