Å høre noen si det, gjør noe med oss. Enda bedre er det å vite at Jesus ber for oss. ”Jesus Kristus … sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss.” (Rom 8,34)
Gjennom et liv vil det helt sikkert komme dager der vi ikke orker å be, ikke makter å åpne Bibelen, og iallefall ikke åpne munnen og be høyt for andre.
For noen år siden stod jeg med begge beina midt oppi sorg, etter å ha mistet to små ufødte barn med kort tids mellomrom. Inviterer aldri Gud inn i dette, kjenner bare tomhet, mørke og håpløshet. Det er november, julepynten er oppe i butikkene og vi har tre jenter hjemme som allerede har skrevet sine lange ønskelister. Kjenner jeg blir helt kvalm av alt; hva er vitsen? Alt dreier seg om død og mørke. Sier fortvilet til legen, mens tårene renner: «Jeg vil bare bli meg selv igjen!»
Noen dager etter at jeg kom hjem fra sykehuset, er det ei som spør meg hvordan det går, og alt bare brister. Hun får be for meg, og jeg opplever å få et bilde fra Gud: Jeg ser meg selv midt i den grønne enga, hvor jeg får hvile ut. Det grønne blir for meg et sterkt bilde på nytt liv. Det blir en god jul dette året likevel. Jentene får mange av sine ønsker oppfylt, og mammaen får se Jesus med nye øyne. 1. juledag året etter kommer ei frisk og herlig lita jente til verden, en stor velsignelse og gave fra Gud. Han hørte bønnen, svaret var underveis. Det tok bare litt lenger tid enn vi ønsket. Hele tiden hadde Gud en plan for oss.
Det er godt når noen ber for oss, når vi selv ikke klarer. Og tenk så stort at Jesus går i forbønn for oss. Hver eneste dag!
