En smak på misjonslivet

En reiser på misjonstur for andre og ikke seg selv, ikke sant? Jeg tror ikke vi var helt forberedt på hvor mye denne turen kom til å gjøre med oss som fellesskap og hver enkelt personlig. 

I høstferien var vi 16 stk. som besøkte en liten kirke i byen Virovitica i Kroatia. Det var fullpakka dager med gateevangelisering, drama, dans, vitnesbyrd, hjemmebesøk og mer. Vi fikk en skikkelig kickstart da vi kom frem søndags kveld, for da var det bare å pakke opp alt utstyr og gjøre seg klar for den første gudstjenesten. Hver gudstjeneste delte noen av ungdommene fra eget liv. Det var livsnært, ekte og personlig, med andre ord enormt sterkt både for de som hørte på og for den som delte. Jeg kjente selv at jeg ble rørt over hvor mye Gud har gjort i livet til disse ungdommene allerede nå i en alder av 17 år! 

Det var inspirerende å møte de såkalte «bønnedamene» i kirken, de som startet det hele for nesten 10 år siden. Det startet med én dame som hadde en visjon og en drøm. Hun brukte tid i bønn, og etter hvert så var det 3-4 damer som kom til tro rundt henne. Hun inviterte dem inn i bønnelivet sitt, og etter et par år i bønn om en leder for fellesskapet så ble de velsignet med en pastor som nå har vært der i 6 år. De samme damene har bedd og fastet for oss helt siden sommeren! 

Vi ba for mange og så folk komme til tro. Flere ble også helbredet fra sykdom og smerter! En skal ikke se bort i fra at fruktene blant annet var et resultat av bønnedamene som har kjempet for oss. Gjennom å tjene så tett på hverandre, og med et åndelig fokus fra morgen til kveld, fikk vi et fellesskap som var nært, godt og legende. Vi kom for å velsigne og erfarte at vi ble mer velsignet selv.