Bønnevaner

Jeg var på tur med 30 stk. fra Imi-kirken til Omlid for et par uker siden. Vi hadde med oss en pensjonert prest som underviste litt om bønn og «retreat» fordi vi skulle bruke tid i stillhet den ene dagen. Da gruppen var samlet spurte hun oss om vi kunne ta en runde på bønnevaner. «Shit», tenkte jeg. «Hvordan ser bønnelivet mitt egentlig ut?». 

Det viste seg at de aller fleste, inkludert meg, ikke hadde noen faste rutiner. Det som gikk igjen var: «jeg ber små bønner gjennom dagen og når Gud minner meg på ting». Akkurat det samme skjedde denne uken da vi diskuterte rundt bordet på DNA-samling: samtlige ba som regel på vei til skole, jobb, venner eller rett før de skulle legge seg, etter gammelt.

Et fellestrekk ved alle de ulike tidene vi velger å be gjennom dagen er at vi ofte holder på med noe annet. Aktiviteten er kanskje lite krevende, som å kjøre bil eller lage mat, og den gir oss rom for å gi oppmerksomhet til Gud. Det som kan være utfordrende er når dagene blir for travle og hodet fylles med allslags tanker.  Å be gjennom dagen er vel og bra, men i travle tider så kan en ofte glemme å be og glemme å være sammen med Gud.

Når dagene er fullpakket så er det avgjørende at jeg har noen gode vaner som hjelper meg å gjøre det jeg egentlig vil gjøre. Det er godt for meg å gi Gud min fulle oppmerksomhet, uten noen form for forstyrrelse eller «multitasking». For min del har det vært helt fantastisk å hive seg på rytmer som allerede eksisterer: bønn på kontoret mandag og torsdags morgen, «bønnekvarter» i lunsjen på Imi-kirken og bønn og lovsang hos Torstein på tirsdager og fredager. Jeg vil virkelig være disiplinert nok til å bruke tid i bønn med Gud alene, men i perioder når dette viser seg å være vanskeligere enn jeg liker å innrømme så er det digg å kunne lene seg på andre.

Denne høsten er det bønn i fire forskjellige hus hver ukedag fra 19:30 til 19:50, en gyllen mulighet til å bli med i en rytme som allerede eksisterer!