Det er tirsdag kveld, og jeg har nettopp kommet hjem fra DNA-samling. Hvert semester har vi 2-3 DNA-samlinger, og disse samlingene er de viktigste samlingene vi har. Noen lurer kanskje på hvorfor de er så viktige? Jeg tror det er litt vanskelig å forklare, men jeg tror de som er her vet hvorfor de er så viktige. Det er noe mer å erfare det samme, høre det samme, snakke om det samme. Det skaper noe.
For meg personlig betydde det uendelig mye å møtes. Jeg liker å se dere! Jeg liker å observere samtalene. Jeg liker å høre lovsangen. Jeg liker å dele foran dere og føle at dere lytter. Jeg liker å lede og tjene. Jeg liker maten!
Det var ikke noe revolusjonerende eller ekstraordinært i kveld. Likevel sitter jeg igjen med et inntrykk av at Gud gjør mye iblant oss. Vi kan lett fokusere på det som kan bli bedre og det som er dårlig. Av og til er det tid for å gjøre det. Andre ganger er det tid for å ta inn at Gud gjør noe. Jeg tror Gud alltid gjør noe, og i dag føler jeg at jeg har fått lytte til og se noe av det han gjør. Det blir jeg inspirert av! Jeg blir faktisk glad og litt undrende til det jeg får lytte til.
Tusen takk til Kirsten Marie og Kristina som delte om hva Gud har gjort i livene sine. Det er ubeskrivelig å høre fortellinger slik. Jeg kjenner jeg blir ydmyk og takknemlig! 14 dager til neste gang, og jeg lurer på hva Gud vil da. Håper du også begynner å lure?
